De Heibergske Samlinger De Heibergske Samlinger
Mann jobbar med hoggjarn på stor stokk.

Jan Arve Lund har byrja på puslespelet. Eit hundretals gamle stokkar skal settast saman til eit hus. Eller?

misf/2025-09-11_hemrebui_jan-arve-lund-179.jpg.
misf/2025-09-11_hemrebui_jan-arve-lund-179.jpg.

Ikkje alle stokkar held same kvalitet etter 400 år.

Mott, husbukk, sopp og råte. Det er mykje som verkar inn når århundra går.

Mann snurr stokk med stokkvendar.
Mann snurr stokk med stokkvendar.
Mann snurr stokk med stokkvendar.

Denne sylstokken har fått skøytt på nye endar. Dei gamle var for dårlege.

Men når skal ein skøyte og når skal ein skifte heile stokken?

Originale bruksspor har høg verdi, men ikkje om bygget er så skrøpeleg at det dett ned. Handverkaren må finne balansen saman med fredningsstyresmaktene.

Svart-kvitt bilde av eit skakt hus med torvtak.

– Den sto ved hovudvegen på den tid, Sognefjorden. Bygget kan ha vore brukt av båtfarande til å overnatte langs vegen, spekulerer handverkar Jan Arve Lund.

Med eit slikt oppdrag, er det mykje tid til å sette seg inn i bygget for den erfarne handverkaren. Saman med kollega Kjetil Bergmo har han starta arbeidet med å reise den gamle sengebua. Ei sengebu er eit gardsbygg som kom i bruk på Vestlandet i mellomalderen og vart vanleg på 16- og 1700 talet. Den vart gjerne brukt som gjestestove med gjestesenger på dei største gardane.

Anno 1621

Over døra på det to etasjar høge laftebygget, er det høgd inn "Anno 1621". Heilt trygge på alderen er dei ikkje, men snart skal ei dendro-prøve avgjere spørsmålet. Ei kjerneboring vil kunne samanliknast med anna, datert trevirke, og difor gje ein nøyaktig alder på treet. Også "jevs" er høgt inn. Kanskje er det ei bøn om vern for dei som sov der.

I 1925 vart bygget sett opp på De Heibergske Samlinger, som då låg i Amla i Kaupanger. Då museet flytta til Kaupangerskogen på 1970-talet, sto bua att. Sidan 2009 har den vore pakka ned på eit lager. No skal det endeleg reisast igjen.

Svart-kvitt bilde av fleire gamle hus som står på kvite murar i ein skrå bakke.
Slik (bygget til høgre) såg bua ut der den sto i det gamle museet i Amla.

Eit vernebygg er reist over byggetomta - med utsikt mot Sogndalsfjorden. Grunnmuren er sett opp, golvbjelkane er på plass og snart er heile ramma klar. Lund brukar mykje av tida si her, og meir skal det bli. Kvar einaste stokk som skal på plass, må vurderast nøye. Enkelte materialer toler ikkje å bli brukt opp att og må virkast til på nytt. Andre treng å få fornya deler av seg, noko som også krev nøye tilpassing.

Eit hoggjern står ned i ein bjelke.

Det er mykje som skal stemme. Ein liten feil kan fort forplante seg.

Mann held ein gamal laftestokk.
Mann held ein gamal laftestokk over ein anna.

Denne gamle stokken skal fellast ned i det nye hjørnet.

Handverkarane brukar lengst råd autentiske verktøy og metodar. Slik vert også den handborne kulturarven med vidare.

Mann held ein gamal, ståande stokk.

Her skal dørkarmen, beitaskia, komme. Stokken under er skifta ut. Den var for dårleg til å klare å halde huset saman.

To stokkar er samanlafta i eit hjørne med mose som stikk ut mellom dei.
To stokkar er samanlafta i eit hjørne med mose som stikk ut mellom dei.

Her møtes nytt og gamalt med eit ferskt lag husmose mellom laftet.

Den nye stokken er ikkje tilfeldig vald ut. Nett som originalen, var treet rundt 250 år då det vart felt.

Smilande mann med øks framfor byggetomta.
Smilande mann med øks framfor byggetomta.
Smilande mann med øks framfor byggetomta.

Museumshandverkar Jan Arve Lund er vår mest erfarne handverkar.

Han vart tilsett som 18-åring i 1980. Han veit "litt" om handverk og kulturhistoriske bygg frå Sogn.

Tek du deg ein tur på museet ein vekedag, kan du vere heldig og få sjå han arbeide på Hemrebui.

PS - slik laga dei sylstokken

Dei nye sylstokkane er kløyvd til med øks og kilar, nett slik som ein gjorde før ein fekk oppgangssagene. Nedanfor kan du sjå ein video frå Sunnfjord Museum som viser korleis det vart gjort.