Sunnfjord Museum Sunnfjord Museum
To bunadskledde damer, den eine held eit diplom frå Kong Harald.
Publisert 28/02/2025
Av Sallie Anna Steiner Pisera

Medalje for 50 års bunadsforsking

Det var staseleg fest i Borgja på Ålhus den 11. januar. Då vart syerske og tradisjonsberar Ann Lundekvam tildelt Kongens fortenestemedalje for arbeidet sitt med rekonstruksjon av Sunnfjordbunadar av ordførar Jenny Følling.

Festen og utdelinga av medaljen var ei stor og fin overrasking for Ann, som trudde festen var til for å feire at bunadstradisjonen har kome på UNESCO si representative liste over immateriell kulturarv.

Men sjølv om UNESCO-lista nyheita òg var ein del av feiringa, var det faktisk Ann sjølv som skulle få mest merksemd denne dagen.

Ann fortel at ho vart overraska då ho dukka opp på Borgja og såg at heile familien med ungar og barnebarn frå rundt omkring i landet var til stades. Men, men, tenkte ho:

– Her skal vi verkeleg feire bunaden!

Familien til Ann og dei andre gjestane klarte å halde seg tause om den verkelege årsaka heilt fram til Jenny Følling talte.

Gruppebilde av rundt 70 bunadskledde folk.
Bunadsklede folk på Borgja i Ålhus. Dei feirer at den lokale bunadstilverkaren Ann Lundekvam har fått Kongens fortenestemedalje for sitt rekonstruksjonsarbeid.

– Eg vart veldig overraska, det vart eg jo! seier Ann og ler då ho møter til kaffiprat med Sunnfjord Museum sin leiar Sallie Anna Pisera i etterkant av festen.

Lokalt er Ann Lundekvam ein av dei som har hatt størst rolle i å halde på og fornye drakttradisjonen som nyleg har blitt anerkjent av det internasjonale kulturorganet UNESCO.

Komiteen som nominerte Ann består av representantar frå fleire organisasjonar, blant anna Norsk institutt for bunad og folkedrakt og Noregs ungdomslag. I nominasjonen deira viste dei til Ann sitt livslange rekonstruksjonsarbeid og dei mange granskingsprosjekta ho har vore med på.

– Det er så fantastisk kjekt å ha vore med på å blåse liv i Sunnfjord-tradisjonen, smiler Ann.

Fann bunadsinteressa på Heimeyrkjeskulen

Ann begynte å interessere seg for drakttradisjonar då ho gjekk på Heimyrkjeskulen på Vassenden i Jølster tidleg i 1970-åra. Det var der ho fekk si første oppgåve innan rekonstruksjonsarbeid. Ho blei bedt av den dåverande husflidskonsulenten i Jølster, Elsa Eikås Bjerck, til å veve kopiar av gamle forkle frå distriktet. Ann sydde også den gongen sin aller første bunad. Ho vart fanga av husflidstradisjonen.

sunnfjord-museum/flatjordforkle.png.
Flatjordforkleet var dokumentert av Ann Lundekvam og Aud Sunde i 1981. Forkleet tilhøyrde Katrina Akselsdotter Befring Flatjord (f. 1807). Ann leverte forkleet til Sunnfjord Museum i 2018. Trykk på bilete for å utforske forkleet på Digitalt Museum.

I 1980-åra kom Ann med inn i Bunadsnemda i Sunnfjord Ungdomslag. Saman med dei andre i nemnda fekk ho mandat om å rekonstruere kvinnebunad frå Sunnfjord frå perioden 1800-1850.

Etter det gjekk Ann i gong med djupt og systematisk dokumentasjonsarbeid med drakter i samlinga til Sunnfjord Museum. Resultatet var dei fargerike rekonstruerte bunadene mange kjenner til i dag.

sunnfjord-museum/hammerliv.png.
Ann Lundekvam registrerte denne oppluten frå Hammar i Jølster for Bunad- og folkedraktrådet i 1981. Ann sine granskingar var grunnlag for rekonstruksjonsarbeidet i 1980-talet som henta opp att dei fargerrike Sunnfjordbunadene mange kjenner til i dag. Trykk på bilete for å lære meir om oppluten.

Ikkje så opptatt av rett og galt

Mens Ann fortel om karrieren sin, viser ho òg til mentorane sine: folkloristen Ågot Noss og tradisjonsberaren Aud Sunde. Desse, seier Ann, var dei store førebileta for rekonstruksjonsarbeidet som ho held på med framleis.

Frå Ågot Noss seier Ann at ho lærte å tenkje på bunadstradisjonen som ein nyansert heilheit. Den består av sjølve draktplagga, men den handlar også om arvetradisjonar i enkelte familiar og om individet si tilkopling til eiga drakt.

– Det er så masse diskusjonar om kva så er rett og kva så er galt (innanfor bunadsbruk), seier Ann.

Ann forklarar at eigentleg er ho ikkje så opptatt av å fortelje folk at dei ikkje brukar bunadane på historisk korrekt måte.

– Du må vere glad i den bunaden som du har, seier Ann.

– Og det har eg lært av Ågot Noss altså. Eg lærte å tenkje litt annleis om bunaden.

Revitalisering eller rekonstruksjon

Ann viser til arbeidet som vart gjort i 1925 då elevar frå Fiskarfagskulen i Florø sydde den grøne Sunnfjordbunadsvarianten med band. Dette er eit eksempel på revitalisering kor «dei som lagar bunadar gjer ein vri,»  som Ann seier.

I kontrast med dette driv Ann med rekonstruksjon. Det er ein prosess der historiske kjelder og gjenstandar vert undersøkt for å lage nøyaktige kopiar av drakter som faktisk vart brukt i fortida.

I samband med det, har Ann og dei andre i Bunadsnemnda fått ei spennande ny oppgåve frå Norsk institutt for bunad og folkedrakt: å rekonstruere ei mannsdrakt frå ca. 1850. Målet er å lage til ein større variasjon av kva menn kan bruke som bunaden sin.

Fire kvinner studerer gamle bukseselar.
Ann Lundekvam måler bukseseler til den "nye" mannsdrakta under rekonstruksjonsarbeid på Tinghuset, saman med Bodil Myklebust (t.h), Astrid Engebø Hammeren (bak) og konservator Kristine Ness (t.v).

Mens ho jobbar med dette prosjektet, seier Ann at ho gler seg også til det eventuelle møtet med Kongen som ho får som ein del av medaljeutdelinga.

Vil pynte seg ekstra til kongebesøket

Det blir ikkje tilfeldig kva Ann har på seg den dagen.

Ho viser til eit bilete i boka Bunadsliv: frå handsaum til industri som Åse Vigdis Festervoll skreiv med stor hjelp frå Ann Lundekvam og Bodil Myklebust. I biletet står Ann «høgtidskledd» i Jølsterbunad med raud ermeopplut, lilla silkeskjerf og rosetrykt forkle. Ho har på konehue og bærer ein staseleg dalar på brystet.

– Den dagen eg møter kongen, kjem eg til å kle meg sånn, smiler Ann.

Les fleire nyhende

Sjå alle